Spillenes uutholdelige lettvekt

“Modent” innhold i dataspill har lenge vært synonymt med banning, ultravold og kjødelig omgang med prostituerte. Mens gjennomsnittsalderen for spillere blir høyere for hvert år, må vi stort sett klare oss med spill som mest appellerer til tolvåringen i oss, i likhet med filmer merket “18 år” vi snek oss til å se den gang. Manusene er rene fornærmelser mot de fleste som har lest noe særlig mer enn superhelt-tegneserier, og de samme trøtte tropene gjentas gang på gang.

Dataspill basert på Dostojevskij-romaner ville kanskje appellere til relativt få spillere, mens flere nok kan sette pris på episke populærkulturelle dramaer som f.eks. Gudfaren. Når de så lager Gudfaren-spill ser motivasjonen derimot ut til å være at mafia og vold selger; foruten scener hentet direkte fra filmene, går spillene ut på å drive typisk mafiavirksomhet. Gameplayen er en ren kopi av Grand Theft Auto, som i grunn er det perfekte eksempelet på “modenheten” jeg sikter til. Det er kanskje moro, iblant ganske godt skrevet, men akk så pubertalt.

Drama i spillmanus er nesten uten unntak platt, overlesset, klisjépreget eller helt i andre rekke for gladvold. (mer…)

Episodisk relansering

Selv om Microsofts pressekonferanse på Gamescom stort sett bare handlet om en ting, var det relanseringen av Fable II som intresserte meg mest. Nesten skjult bak revolusjonen og storsatsningen på den vanskelige andre oppfølgeren ble det også annonsert at Fable II skal deles i episoder og selges via Xbox Live. Den første episoden blir gratis, og når du er hekta blir du tilbudt å kjøpe en og en episode videre inn i spillet.

Dette syns jeg faktisk er en mer spennende nyhet en Fable III. At Fable skulle få enda en oppfølger overrasket vel ingen, og at Molyneux har store ambisjoner for den tar jeg for gitt. At de aktivt eksperimenterer med digital distribusjon av spill kan bety noe for bransjen og markedet fremover, ikke bare for Microsoft.

Jeg for min del kjøpte aldri Fable II når det kom. For meg blir dette en gyllen mulighet. Jeg får annledning til å prøve spillet før jeg kjøper det, og, kanskje mer interessant, jeg kan kjøpe kun den delen av et jeg faktisk har tenkt til å spille. Med tanke på hvor pinlig få spill jeg faktisk fullfører for tiden virker dette som noe jeg kan spare masse penger på. Digital distribusjon av større spill enn dagens arcadegames er en utvikling jeg ønsker velkommen og skal følge spent med på. Hvis vi må vente på neste generasjons konsoller for bedre grafikk allikevel kan jeg like gjerne se bakover i katalogen som fremover.

Tankene mine går til noe Bill Gates sa, når han enda var avtroppende og midt oppi Blue Ray vs HD DVD diskusjonen. Han mente det fysiske formatet høyoppløslig innhold skulle trasporteres på var irrelevant, fordi vi til syvende og sist ville gjøre dette digitalt uansett. I disse finanskrisetider, hvor bransjen tvinges til å tenke nytt, må Mr. Gates få kudos for å ha hatt rett hele tiden.

Flipperfeber

Lørdag 22. august åpner Tilt, Oslos eneste utested dedikert til flipperspill. Tilt byr på en egen hall med hele 15 av de beste pinballmaskinene som er laget, to shuffleboard-bord, i tillegg til en konvensjonell men stilig barseksjon dekorert med pinballbakplater. Baren har 7 øltyper på fat, pluss store mengder import på flaske.

Allerede under Øyafestivalens klubbdag tirsdag 11. august hadde stedet snikåpning med en konsert med elektronika-artisten Captain Credible. De få heldige som hadde plukket opp anledningen kunne boltre seg med gratis spilling på de fleste av maskinene – og det er litt av en samling: blant maskinene du finner er Twilight Zone, Tales of the Arabian Nights, Theatre of Magic, Dirty Harry, Cabaret Voltaire, Star Trek, tre Star Wars-maskiner, Indiana Jones og The Addams Family.
(mer…)

OnLive – den neste generasjon av mye rart

Henning tipsa meg om annonseringen av OnLive idag, og lanseringen av nettstedet deres.

Kort fortalt (som om ikke alle har sett det), gir de deg muligheten til å streame PCspill. Med et program kan du spille på deres heftige maskiner, via nettet, på din PC eller mac. Du kan til og med spille via TVen din, med en liten adapter.

Stopp pressen – kan jeg spille PCspill på mac? Jeg detter nesten av stolen. Jeg tok hoppet fra PC til mac på senhøsten og har aldri sett tilbake. Nå som jeg vipper på kanten mellom bootcamp og VmWare Fusion høres dette for godt ut til å være sant. (mer…)

…but what have you done for me lately?

Her kommer det en liten ting jeg har tenkt på lenge. Og pratet om enda lengre. Dette gjelder vår alles kjære følgesvenn Nintendo.

Har et par fjær som skal plukkes her, føler jeg. Som en gammel gamer, så har jeg jo vokst opp med bla. Nintendo sine maskiner. Masse flotte minner helt fram til Gamecuben. De har alltid vært “outsideren”. Kjørt ett eget løp og gitt beng i andre konkurenter når de har dukket opp.
Det var vel aldri noen konkurranse før Sony kom på banen og litt senere Micro$oft. Playstation 2 og XBox gjorde det plutselig mye bedre i Vesten, med flottere grafikk og spill som appelerte til våre simple krav. Selv i Asia kjørte Sony over alt og alle. Men Nintendo stod ved sitt. Fortsatt i sin egen fil på konsollmotorveien. Det var kanskje feltet som er helt til høyre, hvor man kjører litt saktere, men de turet og gikk framover. Og var vel sånn at mange hadde PS2/XBox og da en Gamecube. (mer…)