Jeg er jo så stor fan av opplevelsesøkonomien. Pen grafikk eller kult gameplay holder ikke lenger. Det er opplevelsen av spillet som teller. Vi liker ikke Guitar Hero fordi grafikken eller spillbarheten i seg selv er så spesiellt bra. Det er å spille det på vorspiel vi syns er så kult. Og historien om hvordan guildet ditt tok Onyxia for første gang er mye mer spennende enn den rollen hun spiller i selve spillet.

Så skal du selge noen opplevelsen av God of War III holder det ikke å vise fram fete trailere på nett. Skal jeg få vite noe om opplevelsen må jeg få prøve det. Og vil du gi noen best mulig inntrykk av denne opplevelsen lar du de ha den på kino. Kort og godt er spill akkurat like mye bedre på kino som film. Med popcorn i den ene hånda og brus i den andre så jeg lett likheten. Der ligger nemlig paradokset.

Publikum ville heller se på spillet enn å prøve det. Hvert tiende minutt ble det trukket lodd om hvem som fikk spille på kinolerretet. I tillegg til dette var det satt opp fire stasjoner hvor man kunne stille seg i kø for å prøve spillet. Alt lå til rette for at alle som ville prøve spillet skulle få annledningen til det, men de fire stasjonene ble nesten ikke brukt. Noen få ble sittende å spille nesten uavbrutt gjennom de to timene arrangementet varte. Nesten alle ble sittende å se hvordan det gikk med han som fikk spille på kinolerretet.

Da slo det meg at dette var en annen opplevelse enn den jeg hadde forventet. Når jeg var yngre spillte vi stort sett enspiller spill, men vi spillte de sammen. Vi spillte annenhvert liv eller brett og mens en spillte heiet resten og fulgte spent med. Sist jeg gjorde dette var faktisk nå nylig med Thomas når vi prøvde Heavy Rain for første gang. Nå satt jeg i en kinosal sammen med kanskje hundre andre og hadde samme opplevelsen.

Det er med glede jeg ønsker Playstation Norge velkommen inn i opplevelsesøknomien. I tråd med teorien fikk du anledning til å forhåndsbestille spillet fra Spaceworld på vei ut av salen. Gjorde du det fikk du til og med en ekslusiv t-skjorte med hjem som souvenir. Dette var en godt iscenesatt opplevelse som jeg tror vil vise seg å være vel anvendte penger for Playstation Norge.

Selv om Microsofts pressekonferanse på Gamescom stort sett bare handlet om en ting, var det relanseringen av Fable II som intresserte meg mest. Nesten skjult bak revolusjonen og storsatsningen på den vanskelige andre oppfølgeren ble det også annonsert at Fable II skal deles i episoder og selges via Xbox Live. Den første episoden blir gratis, og når du er hekta blir du tilbudt å kjøpe en og en episode videre inn i spillet.

Dette syns jeg faktisk er en mer spennende nyhet en Fable III. At Fable skulle få enda en oppfølger overrasket vel ingen, og at Molyneux har store ambisjoner for den tar jeg for gitt. At de aktivt eksperimenterer med digital distribusjon av spill kan bety noe for bransjen og markedet fremover, ikke bare for Microsoft.

Jeg for min del kjøpte aldri Fable II når det kom. For meg blir dette en gyllen mulighet. Jeg får annledning til å prøve spillet før jeg kjøper det, og, kanskje mer interessant, jeg kan kjøpe kun den delen av et jeg faktisk har tenkt til å spille. Med tanke på hvor pinlig få spill jeg faktisk fullfører for tiden virker dette som noe jeg kan spare masse penger på. Digital distribusjon av større spill enn dagens arcadegames er en utvikling jeg ønsker velkommen og skal følge spent med på. Hvis vi må vente på neste generasjons konsoller for bedre grafikk allikevel kan jeg like gjerne se bakover i katalogen som fremover.

Tankene mine går til noe Bill Gates sa, når han enda var avtroppende og midt oppi Blue Ray vs HD DVD diskusjonen. Han mente det fysiske formatet høyoppløslig innhold skulle trasporteres på var irrelevant, fordi vi til syvende og sist ville gjøre dette digitalt uansett. I disse finanskrisetider, hvor bransjen tvinges til å tenke nytt, må Mr. Gates få kudos for å ha hatt rett hele tiden.